Hvorfor gjengjeldelse mot varslere er et stort problem
Trusselen om represalier er en svart sky som henger over hodene på potensielle varslere. varslere. Enten det bare er en opplevd trussel eller en faktisk sannsynlighet, kan frykten for represalier være avgjørende for om en person varsler om kritikkverdige forhold eller ikke. Direktivet fra 2019 Whistleblowing direktiv fra Den europeiske union (EU) forsøker å redusere dette, men det gjenstår å se om det er effektivt i praksis. For bedre å forstå hvordan og hvorfor gjengjeldelse kan være så viktig, tar denne artikkelen for seg følgende hovedpunkter:
- Lyst til å blåse i fløyten;
- Rasjonalisering;
- Beskyttelse av varslere.
Lyst til å blåse i fløyten
Frykt for represalier har en direkte innvirkning på hvorvidt en person er tilbøyelig til å varsle eller ikke. I en studie av Khan et al. (2022) fant de at en opplevd trussel om represalier faktisk kan redusere lysten til å varsle. De fant at de viktigste fryktfaktorene var "press fra kolleger" og "verbal trakassering eller trusler".
Ifølge studien ser det ut til at trusselen om represalier dempes noe jo mer alvorlig den aktuelle forseelsen er. Det betyr at hvis folk er redde, er det lite sannsynlig at de vil rapportere små tilfeller av kritikkverdige forhold. Problemet er at disse små sakene alltid kan utvikle seg til store saker. Det er derfor det er viktig med tidlig risikostyring gjennom implementering av et robust whistleblowing system lønner seg.
Rasjonalisering
Rasjonalisering kan spille en avgjørende rolle i denne prosessen. Rasjonalisering overtaler observatører av kritikkverdige forhold til å være oppmerksomme på gjengjeldelse og regulerer sammenhengen mellom alvorlighetsgraden av overtredelsen og intensjonen om å varsle. Khan og medarbeidere (2022) forklarer at rasjonalisering kan minimere den oppfattede effekten av trusler mot whistleblowing. Dette kan være i form av støtte fra kolleger, muligheten til å varsle anonymt eller andre former for juridisk beskyttelse.
Studien forklarer også at gjennom rasjonalisering kan varsleren bedre vurdere de mulige konsekvensene av å si ifra og øke følelsen av at det faktisk har forekommet kritikkverdige forhold (det motsatte av bevisst blindhet, der legitime bekymringer ignoreres). Dette øker lysten til å varsle, noe som igjen gjør det mulig for organisasjonen å ta tak i problemområdet.
Beskyttelse av varslere
Til tross for det brede anvendelsesområdet til EU-direktivet Whistleblowing (2019) er det noen tilfeller der personer som ønsker å uttale seg, ikke er beskyttet. Det gjelder blant annet sikkerhetsgradert informasjon, taushetsplikt for advokater og leger, hemmelighold av rettsforhandlinger og straffeprosessuelle regler. Klassifisert informasjon refererer til sikkerhetsspørsmål som angår stater og ikke private selskaper.
Problemet med dette er at potensielle varslere må gjøres oppmerksomme på disse unntakene før de varsler. Arbeidsgivere har plikt til å gjøre slik informasjon tydelig og lett tilgjengelig. Hvis ikke, kan enkeltpersoner havne i alvorlige situasjoner uten rettslig beskyttelse. Da er det fritt frem for gjengjeldelse.
Selv om EU-direktivet (2019) langt på vei reduserer muligheten for represalier, kan frykten for slike handlinger fortsatt hindre folk i å si fra i utgangspunktet. Rasjonalisering kan ha en positiv effekt på dette forholdet ved å overbevise vitner om fordelene ved å rapportere og minimere kostnadene forbundet med dette. Endelig finnes det unntak i direktivets virkeområde som kan gjøre enkelte personer sårbare. I slike tilfeller må det legges vekt på å spre kunnskap om disse unntakene for å forhindre at folk blir sårbare eller inkriminerer seg selv.
For de nysgjerrige leserne har vi også laget et annet blogginnlegg Fire fordeler med Whistleblowing for organisasjoner som belyser viktigheten av å tillate og oppmuntre whistleblowing, sett fra en leders ståsted.
Les mer her:
Khan J, Saeed I, Zada M, Ali A, Contreras-Barraza N, Salazar-Sepúlveda G, Vega-Muñoz A (2022) "Examining Whistleblowing Intention: The Influence of Rationalization on Wrongdoing and Threat of Retaliation". International Journal of Environmental Research and Public Health. 19(3), 1752-.
Saloranta, J (2021) "The EU Whistleblowing Directive: An Opportunity for (Operationalizing) Corporate Human Rights Grievance Mechanisms?". European Business Organization Law Review. 22(4), 753-780.
