Hva du skal gjøre når du vil varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen
Det er vanskelig å gi konkrete råd til varslere varslerefordi det er så mange faktorer som påvirker saken. Lokal lovgivning er heller ikke alltid den samme. I et felles forskningsprosjekt fra 2013, som ble gjennomført av den britiske whistleblowing veldedighetsorganisasjonen Protect (tidligere Public Concern at Work eller PCaW) og University of Greenwich, ble det imidlertid identifisert noen strategier som ga bedre resultater for varslerne. Denne artikkelen vil derfor ta for seg følgende punkter for å gi noen nyttige råd til potensielle varslere:
- Frykt for represalier;
- Hvor mange ganger man skal rapportere;
- Maktdynamikk.
Frykt for represalier
Selv om frykten for represalier fortsatt er en stor hindring for å varsle, viser Protect-rapporten at den ikke står i forhold til erfaringene. Det vil si at det skjer sjeldnere enn folk tror. Samtidig er den vanligste reaksjonen på en varsling fra ledelsens side å ikke gjøre noe. EU Whistleblowing direktivet (2019) tar sikte på å rette opp i dette ved å innføre tidsfrister for når varsler skal behandles, men det er fortsatt opp til bedriften hvordan den velger å håndtere det.
I det minste er gjengjeldelse offisielt forbudt i henhold til det nye direktivet, men varslere bør alltid konsultere organisasjonens retningslinjer for varsling og finne ut hvilken lovgivning som gjelder for forholdet de har vært vitne til. De som ønsker å varsle, bør også søke hjelp tidlig i prosessen, for eksempel hos fagforeningen, et advokatfirma, en yrkesorganisasjon eller en veldedig organisasjon. I noen land finnes det også programmer som varslere kan søke på for å få økonomisk kompensasjon.
Måten kritikkverdige forhold rapporteres på ser også ut til å ha betydning. Protect-rapporten viste at det å ta opp en bekymring som en klage hadde negative konsekvenser for varsleren. Videre viste det seg at det å først rapportere til en linjeleder og deretter følge opp med noen høyere opp ga bedre resultater.
Hvor mange ganger skal jeg blåse i fløyten?
Studien fra Protect og University of Greenwich viste også at sannsynligheten for en offisiell etterforskning økte med gjentatte rapporter. Det vil si at de som fortsetter å si ifra, til slutt får svar på bekymringene sine. Selv om mange opplever bedre resultater ved å rapportere mer enn to ganger, bør dette veies opp mot den økte sjansen for et formelt negativt svar når man tar opp en bekymring tre eller fire ganger.
Rapporten viser også at det å eskalere bekymringen til en tilsynsmyndighet ved andre eller tredje gangs rapportering øker sjansene for at den blir håndtert, samtidig som det reduserer sannsynligheten for oppsigelse. Samtidig øker sannsynligheten for andre former for formelle represalier. Som nevnt ovenfor er imidlertid den faktiske forekomsten av represalier lavere enn fryktet. Når gjengjeldelse forekommer, er det mer sannsynlig at varslere blir utsatt for formelle tiltak som ikke går så langt som til oppsigelse.
Hvis du er arbeidsgiver eller jobber i HR-avdelingen, har vi samlet noen råd om hvordan du best kan håndtere whistleblowing rapporter. her.
Mektige varslere
Studien viser også at jo lavere posisjon varsleren har i hierarkiet, desto lengre tid tolereres gjengjeldelse i organisasjoner der det forekommer. Unntaket er når varsleren har en mektig stilling, og da er det sannsynlig at vedkommende blir avskjediget raskere. Dette kan skyldes at vedkommende representerer et større problem for bedriften. Slike personer kan være mer tilbøyelige til å varsle siden de har færre interne muligheter til å si ifra. Her kan anonyme rapporteringsmuligheter på whistleblowing gjøre det enklere å varsle og unngå risikoen for å bli avskjediget eller utsatt for represalier.
Oppsummert er det vanskelig å garantere med absolutt sikkerhet at varslere ikke vil oppleve negative konsekvenser av å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Samtidig stemmer ikke frykten for represalier overens med virkeligheten. I de fleste tilfeller stopper gjengjeldelsen ved oppsigelse, bortsett fra når varsleren selv er en mektig person. Det å fortsette å følge opp med flere varsler har også en tendens til å føre til at saken får mer oppmerksomhet og et bedre utfall, men dette må likevel veies opp mot risikoen for en formell negativ reaksjon.
Les mer her:
Vandekerckhove W, James C & West F (2013) Whistleblowing: the inside story - a study of the experiences of 1,000 whistleblowers. Public Concern at Work, London, Storbritannia. Tilgjengelig på: https://gala.gre.ac.uk/id/eprint/10296/
