Intern vs. ekstern whistleblowing: hva er forskjellen?

Whistleblowing er et viktig verktøy for å sikre etikk, åpenhet og ansvarlighet i alle organisasjoner, enten det dreier seg om myndigheter, store organisasjoner eller små selskaper. Men ikke alle whistleblowing er like. Måten varslere varsler om kritikkverdige forhold på, har innvirkning på selve organisasjonen og på resultatene for dem.

Det finnes to typer whistleblowing: 

• internt whistleblowing
• ekstern whistleblowing
  

I denne artikkelen kan du lese om forskjellene mellom dem og hvilke fordeler og ulemper de har for organisasjonen din. 

‍

Internt Whistleblowing

Intern whistleblowing oppstår når en person (varsleren) velger å rapportere kritikkverdige forhold, uetisk atferd eller andre former for kritikkverdige forhold internt til noen i egen bedrift. Intern varsling kan innebære at saken bringes videre til en overordnet, en leder, en HR-avdeling eller et internt system whistleblowing . Hovedvekten ligger her på å løse saken internt i organisasjonen.

‍

Eksempel på intern whistleblowing: ‍

En ansatt i et finansselskap oppdager mistenkelige aktiviteter i regnskapsavdelingen som kan tyde på svindel. Medarbeideren er bekymret for selskapets integritet og bestemmer seg for å være en proaktiv pådriver for positiv endring og anmelde forholdet. I henhold til selskapets retningslinjer whistleblowing samler de inn bevisene og fyller ut en rapport via selskapets interne programvare whistleblowing . 

Fordeler med interne Whistleblowing

1. Unngå eskalering av kritikk verdige forhold - Hvis bekymringer håndteres raskt og profesjonelt, fungerer selskapets whistleblowing -løsning som et verktøy for risikostyring og forhindrer at kritikkverdige forhold blir enda verre i fremtiden.
2. Beskyttelse av selskapets omdømme - Ved å håndtere problemet internt har organisasjonen mulighet til å løse det på en diskret måte, noe som minimerer skade på omdømmet.
3. Sparer penger - Ved effektiv implementering kan organisasjoner unngå kostnader knyttet til søksmål, omstillinger, dårlig presse og omdømme som oppstår når varslere varsler om kritikkverdige forhold offentlig (les mer om kostnadene ved kritikkverdige forhold på arbeidsplassen her).
4. Raske løsninger - Siden saken behandles direkte av personer i organisasjonen, kan interne rapporter føre til raskere løsninger.
5. Bygge en tillitskultur - Ved å oppmuntre de ansatte til å rapportere om kritikkverdige forhold og gjøre det enkelt for dem å gjøre det, viser organisasjonen at den tar de ansattes velvære og eventuelle whistleblowing rapporter på alvor.‍

‍Merom interne whistleblowing fordeler her.

Ulemper med intern Whistleblowing

1. Potensielle interessekonflikter og fortielser - Det kan være utfordrende å rapportere internt hvis varsleren mener at de interne kanalene ikke er upartiske eller at de impliserte partene har innflytelse på etterforskningen. Denne barrieren kan imidlertid overvinnes ved å inkludere flere saksbehandlere som håndterer interne varsler, slik at varsleren kan velge mellom flere når han eller hun varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen‍.
2. Frykt for repres alier - Varslere kan frykte represalier fra kolleger eller overordnede, noe som kan føre til at de underrapporterer problemer. Dette gjelder spesielt for whistleblowing løsninger som ikke tilbyr muligheten til å være anonym whistleblowing. *‍
3. Begrenset effekt - Effekten av intern rapportering er begrenset til selve organisasjonen, og systemiske problemer kan vedvare hvis internkontrollen er utilstrekkelig.
   

*Merknad: I 2019 vedtok Den europeiske union et nytt Whistleblowing direktivsom styrker rettighetene til både interne og eksterne varslere i EU. Ifølge dette direktivet har interne varslere rett til rettslig beskyttelse mot gjengjeldelse, inkludert oppsigelse, degradering og andre former for trakassering på arbeidsplassen. I tillegg har personer som velger å varsle internt whistleblowing rett til å forbli konfidensielle (eller rapportere anonymt).

‍

Eksternt Whistleblowing

Ekstern whistleblowing refererer til rapportering av kritikkverdige forhold eller forsømmelser på arbeidsplassen til noen utenfor organisasjonen. I stedet for å ta opp saken internt via overordnede eller interne hotlines, velger varsleren å dele informasjon med eksterne parter som offentlige etater, tilsynsorganer, politimyndigheter eller media. Ekstern rapportering skjer ofte når varsleren mener at de interne kanalene er ineffektive, eller når alvorlighetsgraden av kritikkverdige forhold tilsier ekstern inngripen.

Fordeler med ekstern Whistleblowing

1. Uavhengig gransking - Eksterne organisasjoner kan gjennomføre uavhengige granskinger som gir en upartisk vurdering av det rapporterte kritikkverdige forholdet.
2. Juridisk beskyttelse - I noen jurisdiksjoner kan varslere nyte godt av juridisk beskyttelse når de varsler eksternt, noe som beskytter dem mot gjengjeldelse fra arbeidsgiveren. 
3. Økt ansvarlighet - Eksterne whistleblowing kan holde organisasjoner offentlig ansvarlige, særlig i tilfeller av alvorlig mislighold.
   

Ulemper med ekstern Whistleblowing:

1. Potensielt forsinkede løsninger - Sammenlignet med interne granskninger kan det ta lengre tid å løse eksterne rapporter. Det kan ta lengre tid for eksterne myndigheter å samle inn bevis, gjennomføre undersøkelser og komme frem til konklusjoner, noe som kan forsinke løsningen av de rapporterte problemene.‍
2. Tap av personvern - Varslere som varsler eksternt, kan oppleve tap av personvern. Detaljene om det rapporterte kritikkverdige forholdet, samt varslerens identitet, kan bli offentlig kjent og påvirke vedkommendes personlige og profesjonelle liv.
3. Profesjonelle konsekvenser - Offentliggjøring kan belaste profesjonelle relasjoner og påvirke karrieremulighetene i bransjen.‍
4. Skade på selskapets omdømme - Eksternt whistleblowing kan føre til offentlig eksponering av det rapporterte kritikkverdige forholdet, noe som kan skade omdømmet. Negativ publisitet kan påvirke kundenes og interessentenes tillit.
5. ‍Juridiskeog økonomiske konsekvenser for organisasjonen: Ekstern rapportering kan få juridiske og økonomiske konsekvenser for organisasjonen, blant annet i form av rettssaker og bøter.

‍

Hva er best for varslere?

Internt whistleblowing ser ut til å gi bedre resultater for både varslere og organisasjoner. Dette skyldes at de som varsler eksternt, i større grad utsettes for uoffisiell mobbing og represalier.

Til tross for beskyttelsen som EU-direktivet fra 2019 gir, kan det være vanskelig å unngå omdømmeskade som svartelisting i bransjen eller fiendtlighet på arbeidsplassen. Dette er sannsynligvis en bieffekt av de negative konnotasjonene som fortsatt er forbundet med whistleblowing. For å redusere denne risikoen bør varslere benytte seg av anonyme varslingsmekanismer, rådføre seg med juridisk rådgiver og sørge for at de er informert om hvilken beskyttelse de har tilgang til.

Hva er best for organisasjonen?

Det er viktig å merke seg at organisasjoner bør etterstrebe å oppmuntre til interne whistleblowing, ettersom konsekvensene av eksterne rapporter kan være alvorlige. Hvis bekymringsmeldinger tas opp raskt og håndteres profesjonelt, fungerer selskapets whistleblowing -løsning som et verktøy for risikostyring.

Dermed kan organisasjoner unngå kostnader knyttet til søksmål, omstillinger, dårlig presse og omdømme, for å nevne noe. Hvis varslere omgår disse interne mekanismene, kan det som kunne ha vært et lite problem, utvikle seg til et stort problem. Dette er også grunnen til at organisasjoner bør oppmuntre til og ta anonyme interne varsler på alvor.

For å oppsummere kan vi si at både interne og eksterne varslingsmekanismer er gode alternativer for å varsle om kritikkverdige forhold. Samtidig er det i både organisasjonens og varslernes interesse å oppmuntre til og benytte seg av interne rapporteringskanaler. På denne måten kan selskaper ofte løse problemer raskt og forhindre at de eskalerer til (noen ganger) offentlige kriser. For dem som varsler om kritikkverdige forhold, er det likevel viktig å vurdere nøye om de skal rapportere eksternt, ettersom negative konsekvenser noen ganger er uunngåelige. EU-direktivet fra 2019 bidrar i stor grad til å redusere disse, men som med all ny lovgivning er det ennå ikke idiotsikkert.